Myter og fakta innen profesjonell fagoversetting

Det eksisterer mange myter om oversetterbransjen. Her er noen fakta.

Klikk her for å laste ned denne artikkelen som PDF.  

Vi som jobber som profesjonelle oversettere, har ulik bakgrunn og ulik erfaring. Arbeidet vårt er mangfoldig og variert. Det følgende er en oversikt over de vanligste reaksjonene vi møter når vi snakker om yrket vårt med andre.

1: Man må kunne mange språk for å være en god oversetter.

- Oversetter? Stilig! Hvilke språk?
- Oversetter? Åh, da må du jammen være språkmektig!
De fleste fagoversettere i Norge har kun to arbeidsspråk, der norsk er ett av dem. Lingvister synes riktignok det er morsomt å lære seg flere språk, men det er ikke så ofte vi får bruk for disse i jobbsammenheng. Det tar mye tid og krefter å lære seg et språk så inngående at man kan oversette fra det.

I det daglige er det engelsk, norsk og tysk det går i hos INK Norge, med en god andel av dansk og svensk, og det er heller ikke uvanlig med oppdrag fra fransk og spansk. Det hender dessuten at vi jobber med spennende og uvante språkkombinasjoner, og da er det godt å ha et stort nettverk av kvalifiserte oversettere verden rundt.

2: Oversetter? Så spennende. Hvilke bøker har du oversatt?

Mange forbinder oversetting kun med oversetting av bøker. Og noen oversettere tjener til livets opphold i slike litterære kretser. Men blant dem som livnærer seg som oversettere, er fagoversetterne i klart flertall. Vi spesialiserer oss gjerne innen ett eller flere områder, for eksempel

• IT
• medisin
• økonomi
• juss
• teknikk

Vi får likevel erfaring i å håndtere svært forskjellige teksttyper og fagområder. Vi har vært borti så vidt forskjellige emneområder som renseanlegg, klistremerkehefter, brukerveiledning for klauvbad for kyr, dataspill, dopapiremballasje, hunde- og kattemat, glidekrem, bruksanvisninger til heisekran, kortspill, julekalendere, ordlister til mobiltelefoner, lydeffekter til leketøy, kosmetikkataloger, monteringsanvisning for fluebånd, turistinformasjon, manus til reklamefilmer, blader om mat og håndarbeid og bruksanvisning for museskremmer.

3: Oversetter? Kult! Hvilke filmer har du oversatt? Norske tekstere er såååå dårlige!!

Ikke alle oversettere jobber med teksting av film og fjernsyn! Fagoversettere jobber som regel med dokumenter, websider eller programvare som endelig format, mens de som jobber med teksting av film og fjernsyn, må følge lyd og bilde, altså såkalte audiovisuelle faktorer. Dette er ingen enkel sak. Det finnes selvfølgelig morsomme tabber man kunne trekke fram, men som regel gjør audiovisuelle oversettere en god og viktig jobb.

Likheten mellom teksting (audiovisuell oversetting) og fagoversetting er at det er helt avgjørende med inngående kunnskaper om kultur, samfunnsforhold og språk i begge land.

Nordmenn sier ofte at "Jeg er så god i engelsk at jeg ikke leser tekstingen uansett". Sannheten er at folk i utgangspunktet alltid leser tekstingen når den er på skjermen, og når teksteren har gjort en god jobb, smelter tekstingen så naturlig inn i bildet at seerne ikke legger merke til at de leser den. Om du tviler på at dette kan stemme, kan du teste deg selv ved å forsøke å se en episode av "The Wire" uten teksting.

4: Oversettere er gode tolker, og tolker er gode oversettere.

Telefonen ringer, og stemmen i den andre enden vet akkurat hva han vil:
- Jeg trenger en oversetter!

Men etter at vi har fått mer informasjon oppdager vi at det kunden faktisk trenger, er en tolk, altså noe helt annet enn en oversetter. Dette er en ganske utbredt feiloppfatning.

Oversetting og tolking er forskjellige spesialiseringer og blir som regel ikke utført av samme person. Tolker overfører tale fra ett språk til et annet, for eksempel ved konferanser, rettslige høringer eller i forbindelse med den offentlige helsetjenesten, mens fagoversettere kun jobber med skriftlig språk.

Det er svært store forskjeller mellom disse to disiplinene, når det gjelder både utdanning og arbeidsmetoder/utføring. Hos INK Norge tar vi derfor aldri imot slike oppdrag, men overlater dem til profesjonelle tolker.

5: Oversette fra engelsk? Å hello, liksom, alle nordmenn kan jo engelsk!

Dette spørsmålet betyr egentlig "Hvorfor oversette noe i det hele tatt?".

Først og fremst skal man oversette av respekt for mottakeren av budskapet. Oversetting viser at du er tilstrekkelig interessert i brukeren eller leseren til å gjøre en ekstra innsats.

Når et produkt eller en tjeneste mangler grensesnitt eller dokumentasjon på norsk, synker gjennomslagskraften og markedspotensialet dramatisk. Undersøkelser viser at folk er 3 ganger mer tilbøyelige til å kjøpe ting på Internett dersom den aktuelle siden er på det lokale språket. Oversetting øker altså salgspotensialet og markedsandelene.

For en rekke produkter er det dessuten av sikkerhetsmessige grunner lovpålagt at f.eks. ledsagende tekst skal ha norsk språkdrakt før produktene kan lanseres på det norske markedet. Det at produktet er tilgjengelig på brukerens eget språk, gjør det enklere å bruke produktet eller tjenesten på riktig måte. Dette gjør brukeren gladere og tryggere, og reduserer forekomsten av feilbruk.

Det vises med jevne mellomrom til at norske bedrifter taper internasjonalt fordi de ikke har tilstrekkelige engelskkunnskaper. Dette fører til at partene ikke klarer å etablere det fellesskapet og den tilliten som må til for at en handel skal gå i orden.

Lignende studier konkluderer også med at nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er. I en undersøkelse gjort på oppdrag fra Fremmedspråksenteret har man tatt for seg språkferdighetene i 664 bedrifter som eksporterer norske varer til utlandet og importerer varer til Norge. Undersøkelsen viste at norske bedrifter har mye å hente på å ha et mer profesjonelt forhold til språk: I stedet for å skrive "norsk på engelsk" bør man sørge for at f.eks. produkter som skal selges i England, blir oversatt av en oversetter med britisk engelsk som morsmål, og ikke av kona til sjefen, som var på språkreise i Brighton sommeren '83.

Oversetterfirmaer kan framskaffe denne kompetansen og sørge for at jobben blir gjort på en profesjonell måte.

6: Alle nordmenn skriver godt norsk.

Alle nordmenn skriver slett ikke godt norsk. Det er bare å ta en titt på enhver debattside, på kommunale skriv, på blogger, på skilt og reklamer og på det folk i det hele tatt skriver. Det hender at vi får inn jobber der vi "bare" skal språkvaske en tekst som er oversatt av en tilfeldig ansatt hos kunden. Ofte er resultatet tilnærmet uleselig.

Den pensjonerte språkprofessoren Finn-Erik Vinje skrev i september 2007 en artikkel i Aftenposten der han beskrev dårlig oversatte bruksanvisninger som "en studie i språklig sammenbrudd":
- Språket er et veritabelt miks-maks av halvsvensk og norsk og et virvar av ubegripelige konstruksjoner, ufullførte setninger, horrible skrive-, bøynings- og orddannelsesfeil og ubehjelpelige orddelingsforsøk.

Fagoversettere vil nikke gjenkjennende til dette: Slik går det når man setter en tilfeldig person til å gjøre en kjapp oversettelse. Venstrehåndsarbeid straffer seg som regel.

Hos INK Norge ble det nylig satt ny rekord for antall særskrivinger i en prøveoversettelse: 34 særskrivinger i løpet av 750 ord. Oversettelsen var gjort av en person som hadde kunnskaper innen en masse fremmedspråk, men ingen større interesse for norsk. Hun ble ikke tilbudt jobb hos oss.

God skriftlig formuleringsevne på norsk er ikke medfødt, og det er heller ikke noe som automatisk følger med et norsk pass.

Det er viktig å huske dette når man skal få en tekst oversatt til et annet språk. På samme måte som du ikke bør be en tilfeldig nordmann om å oversette til norsk, er det viktig å velge en profesjonell oversetter hvis du skal ha en tekst oversatt til andre språk.

6: Oversettere kan ikke telle.

Dette er helt riktig.

7: Personer med tospråklig bakgrunn er per definisjon godt egnet som oversettere.

Språkutdanning er svært viktig for en fagoversetter. Oversetting handler mye om metodikk, og språk handler om formelle rammeverk som de færreste mestrer uten relevant språk- eller oversettingsutdanning.

Hos INK har vi vårt eget morsmålsprinsipp:

• Ingen nordmenn, uansett om de har doktorgrad i engelsk og har bodd 10 år i England, får oversette til engelsk for oss.
• Oversetting til amerikansk engelsk skal gjøres av amerikanere.
• Oversetting bør gjøres i målgruppens hjemland av personer med formell oversetter- eller språkutdanning.

Hvis du som nordmann bor 20 år i USA, skal det mye til å holde norskkunnskapene oppdatert og helt ved like. Husk at det vi oversetter, ofte handler om ny teknologi og nye produkter som krever nøyaktig og tidsriktig språk.

Personer med tospråklig bakgrunn er altså ikke uten videre egnet som oversettere.

8: Er det så vanskelig å oversette, da? Du kan vel bare bruke en ordbok?

En god fagoversetter har ferdigheter som gjør at de på en naturlig måte kan oversette fra originalspråket til sitt eget morsmål og samtidig unngå direkte oversetting. Oversetteren må forstå ord og uttrykk i originalversjonen, oversette disse til sitt eget språk og på samme tid bevare det originale budskapet i teksten.

Hvert språk har sine virkemidler man kan bruke når man skal si noe. Disse skal vi mestre. Her hjelper det ikke med alle ordbøker i verden!

Vi jobber dessuten med store volumer: Prosjektene våre kan bestå av flere hundre tusen - for ikke å si millioner - ord som må fordeles på mange oversettere. Samarbeid har da naturligvis en avgjørende betydning. Det hjelper ikke om en oversetter gjør en jobb som er god isolert sett, hvis han/hun ikke har fulgt retningslinjene og brukt den samme terminologien som de andre.

Selv om volumene er store, må vi ofte også forholde oss til stramme tidsfrister. Oversetting er gjerne aller siste ledd i produksjonskjeden for et produkt. Ofte må vi jobbe ekstra raskt for å ta igjen forsinkelser som har oppstått tidligere i prosessen.

9: Man skal oversette en tekst like dårlig/bra som den er skrevet.

Dette er en misoppfatning som overhodet ikke er gangbar i den verdenen fagoversettere jobber i.

Fagoversetting omfatter selvfølgelig at man tilrettelegger teksten så godt som mulig for f.eks. det markedet produktet er beregnet på. Man blir vant til å registrere om informasjon mangler, og påpeke dette overfor kunden. Å oversette feil, mangler og misforståelser er det lite poeng i.

Vær imidlertid oppmerksom på at selv den beste oversetter ikke kan gjøre vin av vann. Dersom utgangsteksten er generelt dårlig eller mangelfull, er det lett at også den oversatte versjonen blir dårlig - og da spesielt hvis oversettingen ikke gjøres av fagoversettere, men av folk som ikke er vant med disse utfordringene.

Ofte kommuniserer fagoversettere aktivt med kundene, som gjerne forbedrer kvaliteten på originalen ganske betraktelig når de har blitt gjort oppmerksom på problemene.

10: Søstera mi har vært au-pair i USA og har så lyst til å jobbe med språk. Kan hun få jobb hos dere?

Svært god forståelse av språkene du oversetter fra og til, samt omfattende kulturelle kunnskaper om landene der disse språkene snakkes, er selvfølgelig meget viktig. Hvis du ikke forstår helt og fullt hva som står i originalen, faller hele vitsen med oversetting bort.

Men å snakke er ikke det samme som å skrive. Å snakke flytende og korrekt er ingen garanti for god og riktig skriftlig fremstilling.

Selv om du regelmessig kommuniserer på engelsk, fransk, spansk eller tysk og tilbringer mye tid i landene der man bruker disse språkene, vil du sannsynligvis trenge følgende:

• Fagkunnskap: De fleste fagoversettere velger å spesialisere seg og opparbeider seg høy kompetanse på sine felt.
• Sørg for at grammatikk og rettskrivning sitter: Med produktivitetskrav hengende over deg har du ikke tid til å fundere over innviklede grammatikkregler. Oversettere skal kunne skrive 100 % korrekt på det språket de oversetter til - og dette er noe mange glemmer før de kontakter oss. Det er likevel ikke nok å skrive korrekt: Du må også ha svært god formuleringsevne og være bevisst på hvordan ulike tekstuelle grep kan brukes for å få et riktigst mulig resultat.
• Kunnskap om oversettingsmetodikk: Oversettere må ha et reflektert forhold til det de driver med! Hvem er målgruppen for hver enkelt oversettelse? Dette avgjør valg av strategi. Hva gjør du hvis du skal oversette et juridisk dokument med en rekke begreper som det ikke finnes tilsvarende begreper for i Norge? Kundene våre forventer at oversetterne kan vise vei.
• Vilje og evne til å lære nye ting: Du blir aldri utlært. Det ligger i fagoversettingens natur at vi ofte stilles overfor ny teknologi og nye begreper når vi jobber med produkter som skal introduseres i et nytt land.

Dette au-pair-oppholdet kan altså være en begynnelse - og så kan søstera di ringe oss om noen år når hun har skaffet seg formell utdanning. Hvis hun da kan vise til relevante kvalifikasjoner og evner, vil hun motta en prøveoversettelse hun først må bestå. Dette gjelder for alle seriøse aktører i bransjen.

11: Kan du ikke oversette "tripe-fluted flange bowel dropped dipther articulated reverberating masticulator"?? Jøss! Du må jo kunne dette!

La det bare være sagt: Det er fullstendig umulig å oversette en tekst om et emne man ikke har et minimum av kjennskap til, uansett språklige ferdigheter. Det du ikke forstår, kan du heller ikke oversette.

Det er derfor vanlig at oversettere spesialiserer seg innenfor avgrensede områder. Hver bransje har sine egne begreper og sin egen fagsjargong, og vi må sørge for at fagterminologien blir riktig, og at budskapet tilpasses til målgruppen.

Vi later ikke som om vi er eksperter på alt, men sørger for å ha en tett dialog med kunden når vi jobber med vanskelige fagfelt. De som jobber i et oversetterfirma, kan få god støtte fra sine kollegaer. De har dessuten ofte tilgang på eksperter på ulike fagfelt og kan ved behov innhente nødvendige ressurser for å kvalitetssikre oversettelsen.

Av og til, hvis emnet er svært komplisert, kan det være vanskelig å finne en oversetter med ønsket bakgrunn. Man må kanskje bruke en norsk fagperson innen feltet i forbindelse med oversettingen. I slike tilfeller sørger vi alltid for profesjonell språkkontroll og korrekturlesing i etterkant.

Og sist, men ikke minst: Profesjonalitet innebærer også å si nei til det du IKKE kan. Hvis fagoversettere hadde hatt sine egne oversettervettregler, ville regel nummer 1 vært "Det er ingen skam å si nei".

12: Snart kommer vel maskinoversetting og tar dere? Haha!

Dette er et interessant tema. Maskinoversetting er per dags dato ikke en trussel for fagoversettere, ettersom slike automatiske oversettingsprogrammer gir resultater som spenner fra det latterlige til det totalt ubrukelige.

Det investeres imidlertid mye penger i dette området, og vi vet at maskinoversetting er i bruk for enkelte europeiske språk.

Hvis du skal ha oversatt en tekst til eget bruk, kan kanskje maskinoversetting hjelpe deg med å få et inntrykk av hva teksten handler om. Men det kan per i dag ikke brukes til noe som skal publiseres, selges eller presenteres utad for kunder eller forretningsforbindelser.

13: Fagoversetting er ikke særlig kreativt.

Fagoversettere gjør mye mer enn å "bare oversette". Vi er også gode kulturformidlere og kunnskapsformidlere.

Vår kreativitet settes ofte på prøve når vi skal overføre kulturspesifikke referanser til norsk, f.eks. sportsmetaforer og referanser til nasjonale fenomener. Det er vår oppgave å sørge for at sluttresultatet virker overbevisende på leseren - språklig, kulturelt og fagmessig. Hvis dette ikke gjøres, er mange produkter dømt til å mislykkes på det nye markedet. Manglende kunnskaper gir nedsatt salgbarhet og innebærer en stor risiko for at man fornærmer folk og mister kontrakter eller kunder.

Når du bruker et godt oversatt produkt, kan du jobbe på ditt eget språk og i en atmosfære som føles naturlig. Du skal ikke merke at produktet opprinnelig ble laget med tanke på brukere i et annet land. Vi kan for eksempel ikke alltid oversette amerikansk markedsføring direkte uten å tilpasse den til norske forhold.

14: Det er ingen som lever av å være oversetter.

Mange spør om det virkelig går an å leve av fagoversetting. Svaret her er ja. De færreste er klar over de vanvittige tekstmengdene som oversettes til og fra norsk hvert år. Oslo har en håndfull oversetterfirmaer som har vokst kraftig de siste årene, og det finnes også store og mellomstore oversetterfirmaer andre steder i landet. I tillegg kommer et stort antall frilansoversettere.

Men om man blir direkte rik av oversetting, det er en annen historie.

15: Oversetting er et usosialt yrke, og alle oversettere jobber i et mørkt, lite rom hjemme hos seg selv.

Enkelte forestiller seg en fagoversetter som en pensjonert fransklærerinne med lute skuldre og golfjakke - alene foran skrivemaskinen.

Virkeligheten er nok en helt annen. Vi med språk- og oversetterutdanning driver med mye rart.

De fleste har tatt deler av utdanningen i storbyer i Europa, USA eller Australia. Mange har hatt opphold hos våre samarbeidspartnere i Europa, og flere av oss har dessuten tidligere jobbet for andre store oversetterfirmaer i Norge og/eller andre land. Dette gjør at vi har en sammensatt erfaringsbakgrunn.

Mange fagoversettere danner enkeltmannsforetak og jobber for seg selv. Det er dessuten mange fagoversettere som prøver seg innenfor andre bransjer. Noen har erfaring som tekniske forfattere eller som informasjonsmedarbeidere i store bedrifter. Andre har jobbet med journalistikk, korrektur og layout i ukepressen, eller beveger seg over på TV- og filmteksting i Norge eller i utlandet.

Også i oljebransjen kan man finne fagoversettere, f.eks. innen dokumentkontroll, hvor det er viktig med svært gode muntlige og skriftlige språkkunnskaper. Andre har erfaring fra jobber ved ambassader/konsulater eller som språkkonsulenter i offentlig eller privat sektor.

Fellesnevneren for alle disse feltene er at en god oversetter har svært gode evner til og trening i å formulere seg skriftlig på eget morsmål, og dermed er alle jobber der skriftlig kommunikasjon står sentralt, relevante.

Last ned artikkelen (PDF: 51 k)